Søndag 25. Oktober 2009

Hva har skjedd siden sist? For å være ærlig, er jeg ikke helt sikker. Dagene begynner å gå litt i ett. Første uka minnes jeg som en evighet. Det varte og det rakk før det ble søndag på ny. Etter at første uka var unnagjort, var det akkurat som om noen trykka på fast forward-knappen. Vi har nå vært her i 4 uker, og jeg begynner å bekymre meg over at jeg ikke har lært nok, ikke har sett nok og ikke har utnyttet denne fantastiske muligheten godt nok i løpet av tiden som har gått. En annen side av meg føler derimot at jeg har blitt fullstappet med ny info og masse inntrykk, så vi får satse på at noe henger igjen når vi forlater Asia om 6 uker.

Helgen ble ikke tilbrakt i Bangalore likevel. I stedet var vi to stykker som ble igjen i Bergen House og nøt roen og freden. Fredag var vi på RUHSA (Rural Unit ), et lite sykehus et stykke utenfor Vellore. I tillegg til sykehusdriften, er de veldig opptatt av ‘society and developement’, på dette stedet. Det vil si at de organiserer landsbymøter for å undervise om diabetes, HIV og høyt blodtrykk; de har startet community college og lærer gutter om elektrisitet, kjøleanlegg og motorer; de innlosjerer jenter som kommer fra tsunamirammede områder og lærer dem hvordan de kan formidle helse til sambygdingene sine; de har opprettet nærmere 300 ’self-help-groups’ for kvinner; de hjelper ulike håndverkere med å organisere seg slik at markedsføringen og innkjøp av råvarer blir enklere. Det er rett og slett ikke måte på alt de får til.
Fredag ettermiddag dro de andre av sted til storbyen. Jeg dro hjem og sovna så lang jeg var etter å ha spist spagetti med tomat i. Lørdag tilbrakte Kristin og jeg ved bassengkanten. Min tamil er dårlig og bassengvaktens engelsk heller svak. Kommunikasjonen mellom oss, var dermed relativt ueksisterende. Vi gikk glipp av hovedpoenget hans, da vi betalte 200 Rs for å nyte bassengets luksus. Nemlig at man ikke kunne bade der før etter klokken 15. Da vi morgenfriske unge jenter ankom anlegget, var klokken 11. Det var svært varmt, vi fikk ikke bade, hadde med oss for lite vann og endte opp svært dehydrerte. Til slutt gikk vi svette, varme og himla sultne hjem til Bergen House igjen. På veien spiste vi en Veg’n Cheese toast i kantina. Stemningen var laber. Jeg har nå funnet ut at jeg blir lite trivelig å ha med å gjøre, når jeg ikke har spist på 5 timer. Rasjonalitet og høflighet er heller ikke på topp i slike stunder. Utflukten endte med at jeg ble snurt og fornærmet på bassengvakten, da vi ikke fikk kjøpe mat eller vann. Logikken bak denne reaksjonen forsvant umiddelbart etter at jeg hadde tvunget Kristin til å forlate bassengområdet i protest mot bassengvaktens fravær av oppvartning. Det verste var i grunnen at serveringa starta og bassenget åpna akkurat da. Jeg har fremdeles problemer med å skjønne hvorfor jeg ble så sur. Og jeg tror jeg skremte Kristin, da hun så min skjulte side.
Lørdagskvelden dro vi overraskende nok til Darling Restaurant. Der traff vi fire svensker som skriver oppgaver her til lands. Det ble en svært hyggelig aften og svenskene ble invitert til frokost søndag morgen. Det viste seg å være veldig lurt. De disket opp med havregrøt, ristet brød og pannekaker, så snart de var innenfor døren. Jeg liker Sverige.

Sysselsetting er svært viktig i et land som rommer 1,1 milliarder mennesker. Det merker vi i grunnen godt her i Bergen House. Jeg tror vi har hele 4 vaskehjelper som tilbringer hele dagen her, fra mandag til lørdag. De tømmer søpla og feier gulvet. Dette tar 8 timer… I tillegg har vi en ‘nattevakt’. Tror vi. Jeg begynner i grunnen å mistenke at han bare liker å sove i dette huset. Han kommer tidligere hver kveld, skrur på TV’en og ser på tamildøbba programmer, og sover på gulvet i stua. Da de andre kom hjem halv to natt til mandag, våkna han ikke en gang. Så grunnen til at han skal sove her, har jeg ikke fått helt med meg.