Mandag 5. Oktober.
Nå har det gått en uke siden siste innlegg. Vi begynner å bli mer verdensvante. Og vi har blitt spesielt gode på rickshawer. Jeg får til og med til å prute. Veldig viktig at man betaler 50 rupies for turen mellom Vellore og Campus. Det vil si 6 kroner. Sier de 70, gir vi oss ikke før det er nede i 50. En prinsippsak, kan det vel kalles.
Vi har fått tilbake klærne vi leverte til skredderen. Jentene ser nå ut som virkelige indiske damer, rent bortsett fra den lettere solbrente huden, øynenfargen og høyden. Behovet for flere drakter har meldt seg. Det er fremdeles svært varmt i dette landet, og svettekjertlene jobber på høygir. Med andre ord, det er greit med litt skift. Vi har jobbet oss gjennom Gandhi Road i sentrum, og funnet ut hvor man kan kjøpe ferdigsydde tunikaer, frukt og såpe. I dag har vi til og med lokalisert en bokhandel og en elektronikkbutikk, innimellom alt kaoset.
Forrige uke var ganske hektisk. Jeg tror vi alle følte oss mer presset enn vanlig. Det har vært svært varmt, masse støv og støy overalt, program hele tiden og lite søvn. Resultatet har blitt en lettere dehydrert gjeng, med umiddelbare behov for å legge seg ned og styrte nedpå med kjeks og vann.
Tirsdag 13. Oktober:
Det er Internettkrise på Bergen House. Inderne har gravd over en kabel bestående av et imponerende antall ledninger, og jobber nå med å finne ut hvilke som passer sammen. Ulykken sjedde sånn ca på fredag. I dag er det tirsdag, og fremdeles ikke har vi ikke internett. Jeg er mektig imponert over utholdenheten til teknikkerne. De kjenner ikke til begrepet ’arbeidsdag’ og jobber likegodt natten også. Det sier kanskje litt om mengden koblinger som skal utføres. Hvilken lykke at jeg ikke har ansvar for kabelkobling. Da hadde Bergen House aldri kommet i kontakt med omverdenen igjen..
De siste 24 timene, har vært svært innholdsrike. Jeg har vært med på to fødsler, tre operasjoner og spilt tennis. Det skjer ikke hver dag! Babyene ble født i går kveld, og jeg ble rørt til tårer da alt til slutt viste seg å gå greit. Resultatet av alt slitet (vel og merke ikke fra min side..), ble en jente og en gutt. For spesielt interesserte, kan jeg meddele at operasjonene ble utført på hender. En av verdens første håndkirurgispesialister (ja, de finnes..), jobbet i sin tid på CMC Hospital, Vellore. Han het Paul Brand og hjalp spesielt spedalske pasienter med hånddeformasjoner. CMC og Vellore er visst fremdeles et sentrum i India, når det kommer til håndkirurgi. På lørdag, den 17 oktober, feires Diwali. Det er en gammel hinduistisk tradisjon hvor djevelen jages vekk og de snille gudene får komme frem. En slik festelig anledning, innebærer selvfølgelig overdådige mengder fyrverkeri; noe som naturlig nok fører til hektiske dager på håndkirurgisk avdeling. Håndkirurgene går en travel tid i møte… Det var altså dagens historiske/kulturelle/medisinske innslag. Over til oppdateringer.
Dagen starter ikke lenger med Fiberrik, makrell i tomat og maur. Maur er det fremdeles masse av, men jeg har bestemt meg for å styre unna selve insektsetinga. På Campus er det en kantine som er underordnet Darling, vår favorittrestaurant inne i byen. Jeg spiser nå Veg’n Cheese Toast hver morgen, forhåpentligvis uten insekter. Klær begynner jeg å få en del av. Jeg har hele tiden troen på at ferdigsydde indiske tunikaer skal passe til norske jenter fra Sørlandet. Jeg kjøper stadig flere. Problemet er at de fleste indiske damer er litt mindre enn meg. Ergo, tunikaene er til stadighet litt for små. Til tross for at det er nødvendig med en viss mengde overflødig stoff i dette landet, satser jeg nå på at man ser gjennom fingerene på at visse plagg er litt for små. Til gjengjeld er livvidden i harembuksene ca 2 meter. Der har jeg fremdeles litt å gå på. Kuer, hunder, mennesker, mopeder, sykler og rickshawer finnes fortsatt overalt. Turen inn til sentrum krever mye av min energi, men jeg har fått litt bedre nerver når det kommer til forbikjøringer, kjøring i feil felt, tuting og nestenulykker. Indisk etiquette forstår jeg ikke så mye av. Alt er så annerledes her. Trenger litt mer tid på å fatte omfanget av kulturforskjellene. Jeg har roet ned bruket av stetoskopet etter at en gammel dame trodde at gjengen med norsk ungdom smykket med stetoskop av ulike klasser, var leger og spurte om hjelp. Det er jo aldeles feil. Etter litt tenking, kom jeg frem til at det ikke var så lurt å spre feil budskap på den måten. Stetoskopet benyttes nå kun ved lytting på fosterets hjertelyd, og andre trivelig ting. Det medbringes heller ikke til lunsj. Jeg oppdager nye internasjonale studenter hver dag. Tyskere, australiere, New-Zealendere, svensker, nederlendere, briter, amerikanere, osv. På onsdager er det som nevnt internasjonal kveld på Darling. Det var svært så trivelig forrige uke. I tillegg har det blitt en del volleyball på tvers av nasjonene.
Vi har forresten funnet en liten vestlig perle ved siden av Campus. Etter en dag fylt med tuting, støv og eksos, er det aldeles nydelig å dra til denne skatten bestående av velduftende, tropiske planter, basseng, plen og tilgang på pommes frites. Så langt har vi tilbrakt søndagene der og det har vært helt herlig. Dessverre blir det ikke noe av nå på søndag. Planen er nemlig å dra til Puddicherri, en liten by et stykke sør for Chennai. Det er en tidligere fransk kolonni som tilbyr en litt annen side av India, i forhold til den vi har sett til nå. Jeg gleder meg veldig til å nyte litt franskindisk kultur. Kanskje jeg til og med skal våge meg til å spise en fransk salat?

PS: Bilder kommer ved neste internett-tilgang!